Helsedirektoratet

Når noen dør

De aller fleste mennesker opplever å miste noen man er veldig glad i i løpet av livet. Mange unge opplever også å miste noen, for eksempel en forelder, søsken, besteforeldre eller andre som står dem nær. 

Hvis du har fått vite at noen du er knyttet til er død, reagerer du kanskje med uvirkelighet, vantro, sinne og/eller fravær av sterke følelser. Når det første sjokket gir seg, kommer gjerne gråt, tristhet, protest - («det er ikke sant») - eller sinne.  Av og til kan det hende at man føler skyld eller skam for det som har skjedd, eller for ting man burde ha gjort eller sagt mens personen fortsatt var i live. Dette er ikke uvanlig, men det er viktig å forsøke å ikke klandre seg selv for disse tingene. 

• Hvordan kan jeg komme ut av sorgen?

  • Bruk tid på å tenke på den som er død og stundene dere hadde sammen. Noen synes det er fint å besøke graven til den de har mistet, mens andre synes det er vanskelig. Gjør det som føles best for deg. Snakk gjerne med andre som sto nær den som er død, eller som har mistet en de var glad i.
  • Det kan være lurt å prøve og komme tilbake til det normale livet. Gå på skolen, på fritidsaktivitetene og vær sammen med venner. Da unngår du å bli sittende med de tunge tankene hele tiden.
  • Det er lov å være sint og lei seg, og det kan være lurt å få det ut, enten ved å snakke med noen, skrive dagbok eller ved å trene.
  • Det er lov å le! Selv om du, og flere rundt deg, er lei seg, er det viktig å ta en liten pause fra sorgen. Det er lov å ha det gøy sammen med vennene dine selv om du er lei deg - uten å ha dårlig samvittighet for det

• Hvor kan jeg få hjelp?

  • Du kan ringe til: Mental Helses Hjelpetelefon, tlf 810 30 030 eller Røde Kors-telefonen for barn og ungdom: 800 33 321
  • Ung Helse: www.unghelse.no
    
  • Besøk nettstedet www.klara-klok.no for å få svar
  • Det lokale familievernkontoret
  • Helsesøster på skolen eller på helsestasjonen for ungdom kan være et godt sted å begynne
  • Fastlegen din kan også hjelpe deg, og henvise deg til Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) hvis det er behov for det
  • Husk at alt helsepersonell har taushetsplikt, og har ikke lov til å fortelle videre det dere snakker om