Helsedirektoratet

Skilsmisse

Hvert år opplever omtrent 17 000 barn og unge at foreldrene går fra hverandre. At foreldre skiller seg kan være vondt og vanskelig for alle parter i familien.

Mange barn og unge kan bli mer opptatt av det som skjer mellom foreldrene, enn hvordan man har det selv. Noen føler at de må ta vare på moren eller faren sin. Dette er ikke alltid så lett, fordi de voksne må ordne opp i dette seg i mellom. Kanskje har du selv mange vanskelige følelser i perioden rundt skilsmissen. Kanskje du legger skylda på en av foreldrene dine, eller i blant på deg selv – husk at det aldri er din skyld.

I noen familier fører en skilsmisse til store konflikter der de voksne har vanskelig for å snakke sammen. Dette går ofte ut over deg, og kan føre til at du får det vanskelig.

• Hvordan skal jeg komme videre?

  • Snakk om det: Foreldre har ansvar for å ta vare på seg selv og sine barn på best mulig måte når de er i en slik vanskelig familiesituasjon. Det er viktig at både mor og far er tilgjengelige for deg, og at man snakker om både forventninger, behov, og det som er vanskelig. Noen synes det er flaut å snakke med foreldrene sine om følelser. Kanskje kan det være en idé å skrive en lapp eller et brev som uttrykker det en føler?
  • Hvis familiesituasjonen oppleves som vanskelig, er det ekstra viktig å møte venner og være i aktivitet. Som regel kan det også hjelpe å snakke med vennene sine om det en opplever hjemme. Dersom en føler seg trist og nedfor, og har mest lyst til å sitte hjemme alene er det viktig å oppsøke hjelp. Kanskje kan det også være nyttig at hele familien sammen snakker med noen profesjonelle som kan hjelpe en å få det bedre sammen.
  • Få hjelp fra andre hvis de voksne ikke klarer å snakke sammen.

• Hvor kan jeg få hjelp?

  • Du kan ringe til: Mental Helses Hjelpetelefon, tlf 810 30 030 eller Røde Kors-telefonen for barn og ungdom: 800 33 321
  • Ung Helse: www.unghelse.no
    
  • Besøk nettstedet www.klara-klok.no for å få svar
  • Det lokale familievernkontoret
  • Helsesøster på skolen eller på helsestasjonen for ungdom kan være et godt sted å begynne
  • Fastlegen din kan også hjelpe deg, og henvise deg til Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) hvis det er behov for det
  • Husk at alt helsepersonell har taushetsplikt, og har ikke lov til å fortelle videre det dere snakker om
  • Barne–, ungdoms og familedirektoratet (bufetat)