Helsedirektoratet

Spilleavhengighet

Dataspill har blitt en av de mest populære fritidssyslene til norsk ungdom, og to av tre spiller minst én gang i uken. Guttene er ikke overraskende de største brukerne, og over halvparten av dem bruker i snitt 1,8 timer på å spille på PC eller konsoll hver dag.

(ung.no)

Det er lett å bli hekta når man spiller dataspill. Hvordan vet du når spilleavhengigheten har gått for langt? Dersom du i lange perioder har mer lyst til å spille på dataen enn å møte venner, kan det være et tegn på at du har blitt spilleavhengig. Hvis du i tillegg føler deg aggressiv eller urolig hvis du ikke får spille, eller «bare må» spille til du har vunnet én gang til, kan det være nok et tegn på at spilleproblemene har gått for langt. For noen går det faktisk så langt at de opplever fysisk smerte (abstinenser) hvis de ikke får spille. Dette kan for eksempel være søvnløshet, magesmerter, hodepine eller rastløshet. Er du oppmerksom på faresignalene, kan det være enklere å komme seg ut av spilleproblemene i tide.

• Hvordan kan jeg komme ut av spilleavhengigheten på egen hånd?

  • Dersom du er klar over risikoen ved dataspill, og spesielt pengespill, er det lettere å ta et valg. Hvis du bestemmer deg for å gamble, er det viktig at du setter klare grenser for hvor mye tid og penger du vil bruke på dette, og at du ikke spiller for mer enn du faktisk har råd til å tape.
  • Når du føler deg presset til å gamble: Hvis du har bestemt deg for at du ikke vil spille, kan du øve på begrunnelsene dine slik at du vet hva du skal si når kompisen din spør deg. Fortell at du heller vil bruke pengene dine på noe du vet at du kan få tak i, eventuelt at du sparer til noe spesielt. Vært stolt av at du kontrollerer din tid og dine penger - og ikke trenger å spille for å ha det gøy i livet!

• Hvor kan jeg få hjelp med spillavhengighet?

  • Hjelpelinjen for spilleavhengige: 800 800 40
  • Mental Helses Hjelpetelefon: 810 30 030